Er det ikke fint?
Merkelig egentlig, at noe så enkelt
som tre stokker mot en svart vegg
havner i kategorien vakkert...
Jeg merker at stilen min er i stadig forandring
bortsett fra noen eliminære farger og
former som jeg alltid har likt.
Dette har den fabelaktive bloggverden og
interiørbladene skylden for.
Hadde du spurt meg for noen år siden om
dette bilde, hadde jeg antakeligvis rynket på nesen.
Jeg skjønner at Herr K, svigerfar mfl rister på hodet
av meg når jeg kommer drassende på en stokk
eller staur jeg har funnet i skogen.
Og attpåtil skal ha den med inn for at den
skal stå på pynt! Hehehe...
For 2 år siden fikk hele huset en skikkelig make-over.
Alt det svarte ble byttet ut med hvitt.
Jeg rett og slett hatet svart.
Alle farger i alle rom ble byttet ut med
duse naturfarger.
Jeg følte jeg ble lettere til sinns, det var lyst
og fint overalt og jeg var kjempe glad.
Lovte meg selv at svart ALDRI skulle inn
i hjemmet mitt igjen.
Men nå kjære dere, er svart på vei inn igjen...
Og jeg er delt i to.
Del ene delen av meg stritter imot med nebb og klør.
Den andre er nysgjerrig og vil gjerne
bruke denne fargen igjen...
Nå er det i første omgang snakk om detaljer
og små pynteting, men dog...
Jeg har inngått et kompromiss med meg selv.
Jeg elsker grå, og da lys og kald grå, men nå får mørk grå
også komme inn i varmen.
Dèt er det lengste jeg strekker meg i retning
svart akkurat nå.
Så langt at en stor sjenk på stua skal bli mørk grå :)
Jeg irriterer meg litt lett over at jeg er så
lettpåvirkelig av alle interiørblader,
blogger og butikker.
Jeg både elsker det og hater det.
Jeg blir mer som sugd inn i en liten boble!
Som f.eks i helgen.
Jeg hadde med meg det nyeste Bolig Pluss på hytta.
Det er en hel prosess bare å lese et blad.
Sette seg i sofakroken, kaffen på bordet,
musikken dempet fra radioen.
Telefonen på lydløs, ingen forstyrrelser kan du tro...
For så nesten med en ilende følelese i magen
åpne bladet og begynne å lese.
Som et barn i en godteributikk.
Jeg må faktisk le litt... Hjelpe meg så snål jeg er :))
Er det flere som er slik?
Terskelen for at en ting går fra ok til fin er ganske så lav.
Det skal ikke mer til enn et par annonser eller
at to bloggere skriver om den til at
jeg blir nysgjerrig og vil ha.
Er jeg blitt en slave av min egen interesse?
Hvorfor blir vi aldri fornøyd mer enn ei uke
av gangen med innredningen eller stillbenet?
Hvorfor er trangen til forandring så stor og lysten på nye
flotte ting enda større?
Er vi virkelig såå lett påvirkelig?
Men; jeg elsker interessen min.
Hadde ikke overlevd uten og jeg synes det er
helt greit at jeg blir så forbasket revet med
når det kommer nyheter fra
diverse butikker og produsenter.
Den "rusen" og lykken vil jeg ikke bytte ut med noe.
Nå skal jeg fordype meg i nyhetene hos
Kremmerhuset igjen (ja igjen..) og kanskje
popper det opp flerer ideèr til
advent og juleforberedelsene :))
Jeg lengter til desember...
Klem Milla
.jpg)
